Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Det søte liv (La Dolce vita), fransk film fra 1960

Drama Spilletid: 174 minutter

Kjendislivet lokker for playboyen Marcello

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.05.2017]

Marcello (Marcello Mastroianni) jobber som tabloidjournalist i Roma på 1950-tallet. Han bor sammen med Emma (Yvonne Furneaux), som elsker ham. Vi følger Marcello i syv dager av hans liv. Der treffer han en rekke kvinner som den vakre og rike Maddalena (Anouk Aimée) og filmstjernen Sylvia (Anita Ekberg). Vi blir med playboyen Marcello i jakten på lykke fra fest til fest og fra dame til dame. Alt dette gjør han for å finne noe å skrive om...

Annonse:

Filmen starter med at en Jesus-statue flyes med helikopter inn over en turistby. Noen unge damer forsøker å kommuniusere med helikopterpilotene fordi de lurer på hvor statuen skal plasseres. De får beskjed om at statuen skal til Paven og mannen i helikopteret (Marcello Mastroianni) vil ha telefonnummeret til jentene, men det vil ikke de gi.

Filmen er delt inn i sekvenser som tilsvarer hver dag. Denne playboyen Marcello Rubini er litt av en type. Han lever tett på skuespillere og sosietetsfolk. Han er med dem på fester og utesteder i Roma og blir en del av livet deres. På den måten påvirker han det han kommer til å skrive om. Men dette tar mye tid og det er ikke enkelt å feste dag og natt og skrive ved siden av. Vi ser at all denne festingen går inn på ham. Han påvirkes på flere måter og lever et overfladisk liv. Han finner ut at lykken ikke kommer automatisk og at det også er en bakside av sosietetslivet også.

Vi får se at Marcello spiller høyt og går fra skjønnhet til skjønnhet med Sylvia som det store høydepunktet. Svenske Anita Ekberg spiller sin livs rolle som den blonde, ettertraktede skuespilleren Sylvia. Hun er filmens største babe og Fellini får virkelig brukt henne til det fulle. Med sine store fordeler og blonde hår, blir hun en svært passende kjendisskuespiller som passer perfekt inn i filmen. Synes Ekberg har mye av sjarme å by på, selv om hun ikke har like mye scenetekke som selveste Marilyn Monroe som er en skuespiller. Vi får blant annet se Sylvia (Anita Ekberg) bade i Trevi-fontenen, som nok er en av mest kjente scenene i filmen. Og ellers er Sylvia en diva som alle vil ha en bit av.

Dette er den første filmen jeg ser av den italienske mesterregissøren Federico Fellini. Fotoet er utrolig rent og stilfullt i filmen. Det merkes også at filmen er pusset opp, fordi den fremstår virkelig som en million dollar. Dette er med andre ord udiskutabelt, stor filmkunst. Men dette er også en film som var inn i tiden da den var ny og fremstår i dag mer som et tidsportrett, men som har mistet noe av den friske kraften sin.

Filmen er svært langsom i tempoet. Det gjør at jeg synes filmen føles litt treg og langtrukken. Det resulterte i at jeg falt litt ut og måtte begynne på nytt for å få med meg alt. Alt foregår også på italiensk og kan derfor føles som litt av et prosjekt å gjennomføre, særlig med tanke på at filmen er nesten tre timer lang. Dette er et solid kunstnerisk drama med mange lange scener. Filmen er svært realistisk og du føler du får være med på festligheter som en del av gjengen på en unik måte. Jeg likte filmen bedre og bedre utover i filmen når jeg fikk med meg alt i andre gjennomsyn.

‘Det søte liv’ var en film som var med å sette trender. Dette er en skikkelig stemningsfilm med mye alkohol, damer og andre festligheter. Marcello er litt innbilsk til tider, men han er vant til å få det som han vil. Han er en ekte playboy og er med det kongen over alle fester. Det skal også nevnes av begrepet paparazzi oppsto som følge av denne filmen, da en av de ivrigste fotografene het Paparazzo. Han og hans likesinnede flokket seg om kjendisene når de beveger seg på gaten i kampen, for å ta de beste bildene, koste hva det koste vil.

Konklusjon
Dette er en spesiell film om hykleriet hos eliten. Filmen veksler mellom dybde og letthet i det vi får presentert. Slutten er også passende for filmen. Alt i alt er dette en film som gav meg noe å se etter at jeg hadde gitt den noen sjanser. Likevel blir dette ikke full pott fra meg, da jeg føler denne filmen ikke er like aktuell lenger og realismen i filmen er dens styrke og store svakhet i samme åndedrag. Handlingen i filmen er ikke så veldig spennende og mange vil nok synes denne filmen vil føles litt traust og kjedelig. Men om du er veldig filminteressert eller elsker kjendisfiksering er dette noe å prøve seg på. Filmen klarte i sin tid å motta Gullpalmen i Cannes og det er for noen en prestasjon som for mange er grunn nok til å se denne filmen sammen med at den er i boken ‘1001 filmer du må se før du dør’.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Fellini - Satyricon - Som en vill drøm fra Romerrikets dager
- Spirits of the Dead - Variert ondskap fra stjerneregissører
- 8½ - Et stykke filmkunst om det å lage film!
- Landeveien - Magisk om artister på landeveien

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Underspalter:
- Utenfor Hollywood - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • RogerEbert.com
  • Boston Globe
  • San Francisco Chronicle
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Commonsensemedia.org
  • Northwest Herald (Crystal Lake)
  • F5
  • Rose-Maries litteratur- og filmblogg
  • Chicago Sun-Times

Land:

Frankrike, Italia

Språk:

Engelsk, Italiensk, Tysk, Fransk

Filmselskap:

Gray-Film, Pathé Consortium Cinéma, Riama Film, Société Nationale Pathé Cinéma

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.