Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Dracula, amerikansk film fra 1992

Grøsser, Drama, Romantikk Spilletid: 130 minutter Aldersgrense: 15 år

Interessant Draculaframstilling med det visuelle på plass

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 28.07.2010]

Året er 1897. Den unge juristen Jonathan Harker tar over som klient for Greve Dracula av Transylvania. Han reiser fra London til Draculas slott for å gjøre opp for et eiendomskjøp som Dracula skal foreta i London. Da Dracula tilfeldigvis får se Harkers kone, Mina, på et foto faller han pladask for henne. Det fordi hun minner Dracula om hans tapte kjærlighet som døde på slutten av 1400-tallet. Dracula tvinger Harker til å skrive et brev til Mina om at han blir borte noen uker lenger. Imens Harker er innelåst på slottet tar Greven seg til London for å oppsøke Mina...

Annonse:

Dracula-historien slutter aldri å fascinere oss. Det er noe som får oss til å frykte og elske de bloddrikkende vampyrene. Vampyrer er noe som er inn i tiden og vi får servert den klassiske historien gang på gang med litt forskjellig innfallsvinkel. Dette er den kjente og kjære historien som stammer fra Bram Strokers bok fra 1897 med samme navn som filmen. Historien har selvsagt vært filmatisert en rekke ganger fra før. Den kanskje mest vellykkede er Nosferatu fra 1922 som nok satte en støkk mange i løpet av årenes løp. I 1992-versjonen får vi se Dracula i flere former og han får virkelig utløp for sine lyster underveis. Med andre ord er dette en topp film for vampyrelskere verden over.

Francis Ford Coppola har gått løs på filmen med en dyp respekt for Bram Strokers bok. Han har riktignok tatt seg friheter som ikke boken forteller om, som blant annet at Jonathan Harkers kone er en reinkarnasjon av Draculas tapte elskede. Han gjør med det trikset om filmen til å bli en virkelig kjærlighetshistorie på flere plan. Coppola har klart å gjøre dette meget severdig og filmen formidler en veldig estetisk helhet. Det er en god del bruk av en noen veldig kule skyggeeffekter som gir mye til filmen. Det er smart å forsøke å gjøre ting litt annerledes og bruke fantasien istedet for å gjøre scener som er veldig kompliserte. Dette er ingen mesterverk av Coppola, men han klarer å gjøre dette litt minneverdig og dette oppleves i alle fall som en veldig stødig film i ‘vampyrfilm-sjangeren’.

Det er flere aspekter som er bra med filmen rent filmteknisk. For det første er kostymene veldig godt laget og de passer som hånd i hanske inn i filmen. I begynnelsen ser man eksempelvis den røde karakteristiske rustningen til Vlad III Draculea, som er bare så kul at jeg ønsker meg en slik selv. De mange andre kostymene til Dracula er veldig godt gjennomført og får ham til å se ut slik man forestiller seg ham i fantasien. Sminken er også på toppnivå, spesielt den som brukes på Dracula for få ham til se både gammel og død ut på et realistisk vis. Sist men ikke minst omfavner jeg scenografien i filmen som virkelig er gjennomført slik at dette ser så tøft ut.

Skuespillerne gjør sine saker tilfredsstillende. Gary Oldman spiller fantastisk som Dracula. Han gjør en passe troverdig rolletolning av en Dracula spiller på mange strenger. Også prestasjonen til Winona Ryder er stødig. Hun spiller fornøyelig som den ultimate kjæresten i filmen. Sir Anthony Hopkins skuffer heller ikke som Van Helsing. Vi finner også Keanu Reeves som passer greit inn som den uheldige mannen som blir invitert til å gjøre en jobb for Dracula i hans slott.

Personlig har jeg ikke klart å la meg fascinere nok av vampyrer, men håper at jeg skal bli litt mer entusiastisk i framtiden i forhold til teamet. Særlig siden vampyrer er så populært for tiden på film. For min del synes jeg nok at filmen hadde vokst litt siden sist jeg så den. Det er god dynamikk i det eventyrlige som framstilles på lerretet. Historien er føles også klassisk nok til å lage film om. Og når også det filmtekniske er på plass blir dette veldig flott å se på visuelt sett.

Når jeg skal oppsummere, føles dette som en bra vellykket film. Men for min del mangler dette det siste lille ekstra som skal få meg til å hoppe i taket av begeistring. Jeg ender nok på en svak femmer for dette som er minneverdig og nok vil være en av de bedre vampyrfilmene, men dette er som sagt ingen Nosferatu. Om du liker vampyrfilmer kommer dette nok garantert til å falle i smak selv, om dette kanskje byr på en del mer drama enn du er vant til etter dagens vampyrframstillinger.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Regnmakeren - Davids kamp mot Goliat i rettssystemet
- Jack - Robin Williams herlige tolkning av gutten med vokseproblemer
- Gudfaren 3 - En grei avrunding på mafiaeposet om Gudfaren
- Rumble Fish - Visuelt sterk og særegen ungdomsfilm
- Apokalypse Nå! - En reiseskildring gjennom krigens terror
- Gudfaren 2 - Mot toppen i mafiaens første tid i USA
- Gudfaren - Fantastisk mafiaunderholdning!

Diskusjon

28.07.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Jeg hadde en veldig intenst vampyrperiode for noen år siden, og til tross for at fascinasjonen min har minka litt med åra, har jeg alltid hatt lyst til å se denne. Jeg likte jo Interview With the Vampire ganske godt, og i og med at du har gitt denne ei stjerne mer, lover jo det supergodt!
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Cinerama
  • Lyd og Bilde
  • skrekkfilm.com
  • RogerEbert.com
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Se og hør

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Bulgarsk, Gresk, Rumensk

Filmselskap:

Columbia Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.